Refleksjoner rundt oppretting av blogg og Joomla nettsted

I løpet av noen timer har jeg lært mye. I den tiden har det også vært litt frustrasjon. Men jeg har nå klart å lage mitt eget nettsted med arbeidsmapper. Arbeidsmappene inneholder seksjoner som igjen er delt inn i kategorier. I seksjonene vil jeg legge de arbeidene som tilhører hvert tema som er i IKT2. Det vil si at jeg har tre seksjoner: Verdensveven, TPO og MMB. Disse er igjen delt inn i kategorier. Alt dette har jeg opprettet på Joomla. For å få gjort dette brukte jeg veiledningshefte som vi fikk utlevert på samling.

Deretter opprettet jeg en blogg. Dette har jeg gjort flere ganger før. Det bød derfor ikke på noen problemer å legge inn linker til mine andre blogger, mitt Joomla nettsted og andres blogger. Jeg har endret farge på bloggen min. Men egentlig syns jeg den er finest med originalfargene oransje. Dersom du ønsker å se at jeg kan bytte farger, må du klikke deg inn på en av de andre bloggene mine. For eksempel denne: http://heidi-fagblogg.blogspot.com/, http://heidi-hvaskjera.blogspot.com/ eller denne http://undervisning-heidi.blogspot.com/

En CMS kan inneholde elementer som bare jeg kan se, eller jeg kan velge hvem som vil se dem. Det er ikke mulig på en blogg. Man kan ikke bygge opp en blogg med mapper og undermapper, eller som man kaller det på HiVe, arbeidsmapper, seksjoner og kategorier. I tillegg kan jeg sende mail og få mail via CMS. Det ligner mer på en LMS, en læringsplattform. Både blogg og CMS er bygget opp ved et html språk. Det vil si at jeg ikke har så stor påvirkning i forhold til utforming av tekst og bilde. Det er andre som har bestemt hvordan linjeskift og bokstavavstand skal være. En blogg er et nettsted der man har en eller flere som legger inn innlegg og kommentarer. Disse innleggene blir liggende i motsatt kronologisk rekkefølge. Det er kun et visst antall innlegg som blir liggende synlig i bloggen.

Et tilbakeblikk på en oppgave i pedagogikk i 2008

Didaktisk bruk av mapper i skolenEn god mappemetodikk er ikke noe som kan formidles bare gjennom en tekst eller læres på et enkelt kurs, men det er noe som må utvikles gradvis i den konteksten man til enhver til arbeider med elever og i samarbeid med dem. Olga Dysthe

Grunnleggende ferdigheter

LK06 har definert fem grunnleggende ferdigheter. Disse er:1. å kunne uttrykke seg muntlig2. å kunne lese3. å kunne uttrykke seg skriftlig4. å kunne regne5. å kunne bruke digitale verktøyJeg vil snakke om den 5 grunnleggende ferdighet: å kunne bruke digitale verktøy. For at elevene skal kunne få grunnleggende ferdigheter i digitale verktøy, er det viktig at skolen tar dem i bruk. For å få en fornuftig bruk av mapper legger jeg til grunn de lærings – og elevsyn jeg mener er viktig; sosialkonstruktivisme og eleven som et lærende sosialt vesen. (Piaget og Vygotsky)

Vurderingsformer og veien mot læring

When the cook tastes the soup, that’s formative evaluation; when the guest tastes it, that’s summative evaluation. (Robert Stake)

(http://www.tf.uio.no/nettlaering/vurdering-formativ.html) Målet for å ta i bruk digitale mapper må være for å få til en økt læring. Dette vil være en måte å flytte fokus fra ren undervisning til veiledning. Noe som LK06 legger vekt på. Den vanligste vurderingsformen skolen har hatt og til dels har, er den summative. Ofte måler den bare en repetert kunnskap. Har man beveget seg fra undervisning, vil vurderingen måtte bli mer formativ. En veiledning i læringsprosessen. Denne veiledningen er underveisvurdering og sluttvurdering.

Underveisvurderinger kan man ha mange av i en prosess mot et mål. Slik kan man overvåke hvordan eleven lærer og hvor langt eleven har igjen til å nå målet. Dette er også i tråd med LK06 der eleven skal kunne, innhente, forstå og anvende informasjon. Da holder det ikke bare med oppgulping av fakta. Refleksjon er vesentlig i LK06.

Fordelen med digitale mapper er blant annet at man kan legge alle typer filer her. Har man laget et prosjekt i Kunst og Håndverk, kan man med kamera dokumenter prosessen. Da kan man få innblikk i arbeide uten å se det fysiske ferdige resultatet.

LMS – læringsplattformer – åpne og lukkede mapperI og med at de fleste skoler nå har en eller annen type LMS, vil det være et naturlig sted å starte med innføring av mapper. I digitale mapper vil man kunne samle ulike typer digitale filer. Mappene kan igjen deles inn i arbeidsmapper og presentasjonsmapper. I arbeidsmappene kan man legge alt man gjør. Når man kommer til presentasjonsmapper, velger man ut det man er mest fornøyd med. Det man ønsker å presentere for lærere, foreldre eller andre.

Hvert fag bør ha sin hovedmappe. Man bør jobbe sammen med eleven for å få en struktur i mappene. Denne strukturbyggingen bør man begynne med så tidlig som mulig i elevens skolegang.

Blogger og wiki, åpne og begrensede mapper.Åpne mapper kan for eksempel være en blogg eller en wiki. Wiki og blogger kan lukkes eller lages for en gruppe med mennesker. Eksempler på blogger som fungerer godt:Mappevurdering, hva er det?Hvordan legge opp til en fornuftig mappevurdering:For det første kan man ha to ulike typer formative vurderinger: den formelle eller uformelle. Den formelle innholder minst karakter. Den kan også inneholde, muntlig og/eller skriftlige tilbakemeldinger med karakter. Tilbakemeldinger med karakter vil bare gis i ungdomsskolen. Formativ vurdering gjøres for læring. Den summativ er av læring. Det er derfor mappevurdering kan være til stor hjelp dersom man jobber bevisst med hva man vil med mapper og mappevurderinger.

Slik jeg ser det bør denne typen vurdering definitivt være en dialog mellom lærer og elev eller lærer og elevgruppe. En dialog med vekt på diskurs. For å få en til en slik diskurs er det viktig å sette opp kriterier for den oppgaven eleven – elevgruppa skal løse. Disse kriteriene bør elevene være med å sette i forkant av oppgaven slik at de kjenner dem og har et forhold til dem. For å få et forhold til en oppgave eller et læringsmål, er det å være med på utformingen utrolig viktig. For å få et størst mulig læringsutbytte, er det viktig at eleven – elevgruppa har et eierforhold til det de skal jobbe med. Dersom eleven – elevgruppa ikke eksplisitt kjenner kriteriene, vil de heller ikke kunne bidra i en slik prosess som en diskurs er ment å være. Målet for denne typen mappevurdering er å utvikle elevenes metakognitive evner. Når elevene bevisstgjøres og konstruerer sin kunnskap. Det er faglig kunnskap og ikke minst kunnskap om hvilke læringsstrategier eleven må bruke for å nå ulike mål.

Dersom man i en slik diskurs kommer fram til noen punkter eleven kan jobbe med, kan en digital mappe gjøre det enkelt å se om eleven tar til seg dette og gjør noe med det. Ved å gi eleven muligheten til å levere inn flere ganger, vil man kunne se hvordan og om eleven – elevgruppa utvikler seg. Eleven - elevgruppa kan reflektere over eget arbeid, og legge sine refleksjoner inn i mappa. Det vil si mappevurdering som utviklingssamtaler mellom lærer og elev – elevgruppe. Disse mappevurderingene vil kunne være til støtte i arbeide hjem - skole. Det er enkelt å vise og dokumentere hva man har blitt enige om sammen med eleven og/eller de foresatte. Denne typen vurdering ser jeg mest for meg i lukkede rom, på en LMS. Dersom det viser seg at eleven har vansker med å nå de målene og oppfylle de kriteriene som er satt, kan mappedokumentasjonen legge grunnlaget for en IOP eller en IUP.

I åpne rom: Mappevurdering i åpne rom er mulig å se for seg. Det jeg ser som et yrkesetisk dilemma på grunnskolen, er faren for at noen føler seg hengt ut offentlig. Dersom elevene for eksempel jobber med prosessorientert skriving eller et prosjekt som går over tid, kan det være greit om de kan få tilbakemeldinger fra medelever og lærere i et avbegrenset rom. Man kan lage mapper der man styrer tilgangen. Elevene har nytte av å lese andres tekster både for å forbedre sine egne, lære å ta i mot tilbakemeldinger fra medelever og sette seg inn i andres tankesett. Elevene må da sette ord på det som de ikke forstår eller si at dette var fint.

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan man bruker mappene. Det er en fare for at det kan bli et oppbevaringssted uten at eleven vet hvorfor han legger dokumentene sine i mappene. Dersom man gjør det slik, kunne man like gjerne slettet dokumentene. Verdien i mappene kommer fram når eleven er bevisst hvorfor det brukes mapper i skolen. Jeg som lærer, har et stort ansvar for å bevisstgjøre eleven i mappemetodikken.

Mine erfaringer fra høgskole og i jobb i grunnskolenFra høgskolen kan jeg vel si at erfaringene er veldig delte. Fra at det ikke fungerer i det hele tatt og at det har gitt meg økt læring og innsikt i min læringsprosess. Mine erfaringer strekker seg fra at jeg har levert inn i digital mappe og fått en utskrift, men håndskrevne kommentarer på papirutgaven. Kommentarene ble aldri ført inn i min digitale mappe. Beskjeden var at foreleser dessverre ikke klarte å få lagt det inn. Dermed kunne jeg ikke bruke det som en dokumentasjon dersom jeg mistet mitt eksemplar. Dokumentasjon som jeg kanskje kunne brukt i en eventuell klage på karakter eller lignende. Jeg er ikke en av dem som tar vare på så mye papir lenger. Mine dokumenter ligger på PCen.
Tilbakemeldingene i en prosessorientert skriving kunne ta fra uker til måneder. Da er man som skriver egentlig helt ute av prosessen. Dermed vil det ta tid å komme inn i prosessen igjen. Da kjenner jeg at ideen om prosessorientert skriving har mistet sin misjon. I tillegg har jeg fått beskjed om at jeg ikke kan bruke hyperlenker i oppgaven min. Det ble begrunnet med at man ikke kunne bruke dem når man rettet på en papirutgave. Bak mål? I et av mine fag har det fungert veldig bra. Der har vi skrevet i samme dokument, fått tilbakemeldinger underveis i prosessen. Da FUNGERER mappevurdering på sitt beste.

I egen jobb føler jeg at jeg bare så vidt er i gang. Men jeg retter innleveringer på nett og leverer dem tilbake med kommentarer. Neste skritt er å bruke elevens refleksjonsnotat, digital innlevering av det skriftlige og den muntlige tilbakemeldingen i bruk. Målet er da ikke bare en muntlig tilbakemelding, men en diskurs med elevene. Dette håper jeg vil skape en større metakognisjon hos elevene. I tillegg til at de føler seg enda mer tatt på alvor. Jeg har gitt meg selv et løfte. Det er at jeg skal behandle mine elever med respekt og til enhver tid hjelpe dem så godt jeg kan.

Det som er viktig for meg, er å være bevisst på hva mappene er til, hvem de er til for, og hvorfor jeg velger å bruke mappene til vurdering. Det kan ikke bare bli en oppsamlingsplass. De må brukes pedagogisk riktig.